tirsdag, juni 20, 2006

Man skal høre [og se] mye....

Jeg har vært mer eller mindre aktiv i utstillingsringen i over 20 år, så man kan nok håpe at søndagens opplevelse på NKKs utstilling i Drammen vil forbli den eneste i sitt slag, eller i værste fall, at det er 20 år til neste gang man opplever noe lignende!

Jeg anser ikke meg selv som en dårlig taper, og skal ikke kritisere dommerens valg av vinnere [de er vakre hunder som fikk vel fortjente plasseringer], men jeg stusser noe over dommer og ringsekretærs arbeidsmetoder.

Det var 56 påmeldte hunder i rasen, og jeg entret ringen med en juniorhann. Vi stilte opp på linje som man vanligvis gjør. En og en hund ble bedømt på bordet, uten at vi gikk så mye som en halvmeter før bordbedømmelsen. Ikke så underlig det heller, man får jo [om man er heldig!] som oftest vist bevegelser ved et senere tidspunkt. Her fikk noen lov til å gå triangel umiddelbart etter bordbedømmelsen. Min juniorhann var vel hund nummer 4 eller 5 på bordet. Dommeren dikterte kritikk på et språk som for meg er uforståelig, samt at hun sa noen ord som ikke ble skrevet på kritikken. Ringsekretæren var så elskverdig at hun oversatte for meg:

- Det er en flott hund som vil plassere seg høyt på utstillinger med lite konkurranse, men med de feilene han har må han få andrepremie i dag, fordi det er så mange deltagere i rasen.

Som det nautet jeg er spør jeg ringsekretæren [siden hun fungerer som tolk her] om hundens eksteriørfeil vil forsvinne med færre deltagere i rasen? Dommeren har dessuten sett kun 3-4 av min hunds konkurrenter. Det får jeg selvfølgelig ikke noe svar på [man skal jo bare neie og ta imot dommerens mer eller mindre saklige kommentarer med et smil] , men en klapp på skuldra, kritikken og sløyfa i hånda og trøstende ord: - Dommeren sier jo at du har en flott hund som kommer til å vinne senere.

Jada, han har de feilene som dommeren påpekte, men likevel opplever jeg denne behandlingen som en regelrett fornærmelse. Jeg betaler for å få hunden min bedømt, og får ikke engang vise dens bevegelser. Og den skal settes ned en premiegrad fordi det fremdeles er over 50 andre hunder som ikke er bedømt, og samtidig fortelle meg at den hadde vært "penere" med færre deltagere i rasen? Jeg kan akseptere at en dommer ikke liker hunden min, men "for crying out loud!!" Jeg vil ha meg frabedt kommentarer som dette! Gi meg heller da kritikken i hånda og HOLD KJEFT om du ikke har noe saklig å si! Det siste jeg behøver er en "trøstepremie" som ikke henger på greip. Det sies at vi utstillere skal ha respekt for dommerene, men man skal jaggu gjøre seg fortjent til respekt, og behandle utstillere med respekt også!

I vinnerklassene for både hanner og tisper, samt BHK/BTK klarte ikke dommeren å huske hvilke hunder hun hadde satt opp som vinnere noen minutter tidligere. Det var et rent kaos med hunder som ble sendt ut, og kalt inn igjen, fordi den som tidligere hadde blitt nr 4 i en klasse plutselig slo de som hadde vunnet tidligere. Dette ser vi jo skje fra tid til annen, med de sist plasserte hundene i klassene, men ikke hele tiden. Man må jo kunne til en viss grad se forkjell på hundene man tidligere plasserte, om man er såkalt autorisert dommer!? I hannhundklassene klarte ringsekretær til nød å holde styr på det hele, men det hadde ikke forundret noen [tror jeg] om nr 2 i unghundklasse tispe hadde endt opp som Beste Tispe. Hun slo nemlig certtispa i BTK... Jaja, det er jo lov å ombestemme seg...

Jeg hadde med 5 hunder til denne dommeren, og føler at jeg like godt kunne sittet hjemme og kastet tusenlappene på grillen. Det var 4 hunder fra mitt oppdrett påmeldt, og alle fikk rødt, 2 fikk ck og en fikk hp, men likevel valgte jeg å la være å stille oppdretterklasse, da det "interesserer meg midt i ryggen" hva denne dommeren måtte mene om mitt oppdrett.

Jeg avslutter med å GRATULERE alle som fikk hederlige plasseringer og med bilder av Iz som ble BIR!


IZ


Anette & Iz


3 kommentarer:

Mare Nostrum sa...

I min tid innen hundesporten undret jeg meg svært ofte hvilke kriterier som ble lagt til grunn for kennelklubbens dommerinvitasjoner. Og jeg forstår at det fortsatt er slik.

Jeg kom fram til at det ofte (alt for ofte) var en form for gjenytelser, eller håp om en gjenytelse. (Om jeg gjør mitt for å få denne dommeren til Norge, så gjør han/hun sitt for at jeg skal få komme til hans/hennes hjemland - eller jeg får de CACIB jeg vil ha...). Så da er det bare å se hvem som sitter i utstillingskomiteen og finne ut hvem det er som har best kontakt med denne "utsilingskomiteen". Yepp utsiling, det er det som forgår, man må invitere dem som man kan ha personlig fordel av å innvitere og sile ut seriøse som ikke "betaler" for oppdraget.

Et annet aspekt som er ganske uskyldig er at det ganske ofte skjer at dommere blir syke og ikke kan komme. Da er det kriseløsninger som gjelder - da kan hva som helst skje. Grunnen til at så mange dommere ikke kommer er så enkel som at hundedommere er gamle folk. Mange blir syke, svært mange er rothoder som ikke vet hvilke utstillinger de har sagt ja takk til (dobbeltbookninger) og desverre så er det faktisk alt for mange med påbegynt senilitet ..... og noen med sterkt nedsatte evner.

Liv sa...

Synd at man bruker penger på sånt.

Veldig enig i 1. kommentar, og NÅ kan jeg si sånt uten å bli truet med eksklusjon og det som verre er!

Anonym sa...

It is simply remarkable answer